Selvmordssmitte

Selvmord blant unge

Det er relativt sjelden, men tragisk når ungdom tar sitt eget liv. Selvmord blant barn under 15 år er svært sjelden. Selvmord er likevel blant de vanligste dødsårsakene blant gutter og unge menn i Norge. I noen kommuner vil en kanskje aldri oppleve at et ungt menneske tar livet sitt. I andre kommuner kan det være flere ungdomsselvmord i en gitt tidsperiode. Les mer om barn og unge og selvmordstanker.

Hva er selvmordssmitte 

Et ungdomsselvmord påvirker ikke bare nærmeste familie. Også venner, skoleklasser, fritidsgrupper og arenaer via sosiale medier kan bli berørt. Fra forskning vet vi at når et selvmord skjer blant elever på en skole, i et ungdomsmiljø eller på en instutisjon, kan det være litt større fare for at flere personer i samme miljø tar sitt eget liv. Når uvanlig mange selvmord skjer i samme miljø, sosiale omgangskrets, eller innenfor samme geografiske område i løpet av en begrenset tidsperiode, kaller man det gjerne «point clusters», eller et «selvmordscluster» på fagspråket. I tabloidaviser kan dette omtales som en «bølge» eller en «epidemi» av selvmord. Et slikt tabloid språk skaper ofte frykt.

Forskning viser at når en kjent person tar livet sitt kan det, avhengig av medieomtalen, utløse risiko for imitasjon. Det er ulike eksempler på det man kaller «mass clusters» fra for eksempel USA og Japan. I Norge er media mer nøkterne i hvordan de omtaler selvmord. 

Barn og ungdom er mer påvirkelige for imitasjon enn voksne.  Selvmord i nær familie eller omgangskrets kan øke sannsynligheten for nye selvmord. Derfor bør man ganske raskt iverksette forebyggende tiltak når en ung person har tatt sitt liv.  

Den beste forebyggingen  

Når det skjer et selvmord blant unge, spres informasjonen fort og ofte i sosiale medier. Noen ganger blir usannheter og rykter spredd raskt. Hjelpere må derfor på forhånd ha tenkt på hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvem som skal gjøre hva. Rutinene bør være lett tilgjengelige og godt forankret i virksomheten i i forkant av at noe skjer. God forankring fordrer at kunnskapen er godt kjent og innarbeidet.

Dersom du jobber i et kriseteam, bør det foreligge en sjekkliste som man kan gå etter. Rektor på  ungdoms- og videregående skoler bør ha en beredskapsplan ved selvmord hos en elev eller hos et nært familiemedlem til en av elevene. På kommunalt nivå anbefales kommunale handlingsplaner med spesifikke tiltak for forebygging av smitte.

Hvem er sårbare personer rundt?   

Det kan være økt fare for «smitte» i avgrensede grupper av unge mennesker som strever med psykiske utfordringer. Dette kan for eksempel være ulike fora på nettet eller boinstitusjoner for unge med særskilte utfordringer.

Når det har skjedd et selvmord er en viktig oppgave å kartlegge sårbare personer. Det kan være unge som har det ekstra vanskelig; kanskje de har strevd med selvskading eller har tidligere selvmordsforsøk. Det kan være unge som har vært i konflikt med den avdøde og som derfor kan føle skyldfølelse eller oppleve beskyldninger om å ha medvirket til beslutningen om selvmord. Det kan være unge som har visst om selvmordstankene og lovet at de ikke skal forteller videre. En kjæreste som akkurat har gjort det slutt vil også kunne være sårbar og ekstra berørt av selvmordet.  

Vær i forkant og snakk med ungdommene, lytt ut deres tanker om skyldfølelse og forsøk samtidig å informere om hvor komplekse mekanismene bak et selvmord ofte er.  

Hva er god informasjon?   

Familien til ungdommen som dør er i dyp krise. Samtidig er det en generell anbefaling at de etterlatte bør være  åpne om det som har skjedd for å redusere ryktespredning. Informasjonen bør være konkret og nøktern.   

Minnestund eller ikke?   

Fra naturen av har vi behov og ritualer for å minnes den som dør. Begravelser er viktige avslutninger i de fleste kulturer. Når en ungdom har tatt livet sitt anbefales det at foreldre til venner blir med ungdommen sin i begravelsen og snakker åpent om det som har skjedd.    

Når det gjelder ungdomsselvmord er anbefalingen at en ikke organiserer store minnemarkeringer. Dette kan oppleves uforståelig, krenkende og lite validerende for venner rundt. Men slike markeringer kan også gi signaler om at verdien av døden kan veie tyngre enn verdien av livet hos sårbare mennesker.  Dette kan man snakke med de unge om. Det er for eksempel ikke helt uvanlig at man i løpet av livet kan se for seg sin egen død, alle de sørgende, alle de gode ordene som endelig blir sagt. For sårbare unge som for eksempel kan kjenne på stort utenforskap, blir mobbet eller strever psykisk, kan slike dagdrømmer bli enda mer reelle når man ser hvor «rosenrødt» en avdød kan bli markert. Hvis det settes i gang store minnemarkeringer kan dette på sitt verste gi mer grobunn for selvmordsatferd blant de som er særlig sårbare. En anbefaling er at alle dødsfall på en skole behandles likt, uavhengig av om dødsårsaken er kreft, bilulykke eller selvmord.    

Samtaler med ungdom  

Unge har færre erfaringer med at livet har oppturer og nedturer som går over eller kan løses. Videre vet ikke alle unge at vonde tanker ikke nødvendigvis fører til handlinger. Det kan være viktig å snakke med ungdom dette.  

Dersom familien er åpen om at det var et selvmord, bekreft dette og utforsk om det finnes rykter som bør nøstes opp i. Ha samtalene i mindre grupper hvor du kan spørre elevene om hva de har hørt, der du kan løse opp i misforståelser og komme i dialog om meningsfulle tanker. Under er eksempler på hva som kan være tema i samtaler med ungdom: 

Barn og unge og selvmordstanker

Selvmord blant barn og unge er sjelden. Samtidig er det ikke uvanlig at også barn kan gi uttrykk for at de vil dø. Selvmordstanker er relativt vanlig, særlig blant barn og unge som er i kontakt med psykisk helsevern. Som hos voksne, forstår vi dette som et uttrykk for at livet oppleves vanskelig.

Les mer

Hvorfor skal vi ikke snakke om metoden?  

Mange unge er nysgjerrige på hvordan man tar livet sitt. Som et ledd i smittereduksjonen er det anbefalt ikke å fortelle om metoden eller måten selvmordet ble gjort på.

Samtidig er det viktig å tilpasse seg den virkeligheten ungdommen lever i. Ofte er det slik at de unge vet hvordan selvmordet ble gjennomført. Da skapes det mindre tillit og større avstand når de voksne blir rare når spørsmål om metode kommer opp. Det er ulike måter å utforske hva ungdommen allerede vet. Man kan stille åpne spørsmål, for eksempel i en gruppesamtale på skolen, om hva de vet om det som har skjedd og gi informasjon deretter.  

Informasjon til foreldrene  

Dersom en skoleelev har tatt sitt eget liv, kan det være aktuelt å sende brev til foreldre, i tillegg til tiltakene direkte rettet mot elevene på skolen. Foreldrene er de viktigste støttespillerne for barna sine i tiden som følger. I brevet kan det være hensiktsmessig å få fortelle om dødsfallet, gi informasjon om hva elevene har fått vite og i hvilken form og oppfordre til at de snakker med barnet sitt om at de har fått et brev og gjerne vil lytte til barnets tanker, følelser og bekymringer i tiden som kommer.