Rus og selvmordsatferd

Rusens funksjon

Rus kan dempe psykisk og fysisk smerte, og kan gi en kortvarig avstand til smertefulle opplevelser og utfordringer. På den måten oppleves rus å være til hjelp på kort sikt. At noen har behov for å glemme vanskene de står i og tar i bruk rus for å hjelpe seg selv, er forståelig.

På lengre sikt vil det å ruse seg kunne gjøre at løsningen blir problemet: Fortsetter man å ruse seg for å lindre smerte, står man i fare for å utvikle rusavhengighet. Rusmisbruk kan føre til en forverring av psykisk og fysisk helse.

Rus kan både kamuflere og forsterke psykiske symptomer. Å ruse seg kan forsterke de følelsesmessige opplevelsene personen har, for eksempel psykisk smerte og håpløshet. Tilgangen på mer hensiktsmessig mestring reduseres, og evnen til problemløsning svekkes. I tillegg kan viktige relasjoner bli skjøvet bort til fordel for rusen.

Rus løser ikke det som er vanskelig – derimot vil bruken av rusmidler kunne ha alvorlige konsekvenser.

Alkohol for å tørre å ta selvmord?

Alkoholrus er en risikofaktor for selvmord. En betydelig prosent har alkohol i blodet, av de som er innlagt etter selvmordsforsøk eller testet etter å ha tatt sitt eget liv. Dette gjaldt 37% av de som døde av selvmord i 2020.

Alkohol fungerer som en demper på sentralnervesystemet. Alkoholrus kan øke fortvilelse, sorg og aggresjon, kan forsterke impulsivitet og selvmordstanker, svekke barrierer for å skade seg selv, og innsnevre evnen til å finne alternative løsningsstrategier.

Mange selvmordsutsatte kjenner på en sterk ambivalens om det å leve eller dø. Det kan tenkes at mange bruker alkohol for å tørre å gjennomføre et selvmord.

Alkoholavhengige og selvmordsatferd

Studier har vist at alkoholmisbruk er forbundet med økt risiko for selvmord. Selvmordstanker og selvmordsforsøk er utbredt blant personer med alkoholmisbruk og -avhengighet. Personer med alkoholavhengighet har ti ganger høyere risiko for selvmord sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Studier viser at mellom 20–40% av alkoholavhengige har forsøkt å ta sitt eget liv en eller flere ganger. Prosentandelen som har hatt tanker eller planer om selvmord, er enda høyere.

Om det er alkoholmisbruket i seg som fører til selvmordsatferd, eller vansker som psykiske lidelser eller livskriser, kan være krevende å finne ut av.

Det viktigste er å ha en helhetlig behandlingstilnærming og alltid ta utgangspunkt i rusens funksjon: Hvilke problemer føler personen at rusen løser? (Les mer om rus og psykisk helse på Blåkors.no.)

Kjennetegn på alkoholavhengighet:

• Personen har en sterk lyst eller trang til å drikke.
• Personen har planer om å drikke mindre, men mislykkes med det.
• Det oppstår abstinenser etter inntak av alkohol.
• Det oppstår abstinenser når personen forsøker å drikke mindre.
• Drikking blir prioritert foran andre oppgaver, gleder og interesser.
• Drikking fortsetter selv om det får skadelige konsekvenser for den som drikker, familie og nettverk.
• Toleranse oppstår – personen må ha mer alkohol for å oppnå samme rus som tidligere.

  Hentet fra Blåkors.no

Illegale rusmidler og selvmordsatferd

Bruk av andre rusmidler er også forbundet med økt selvmordsrisiko. Det er imidlertid vanskelig å anslå antall selvmord blant mennesker som bruker andre rusmidler enn alkohol, grunnet store mørketall. Opplevde personen en overdose, eller var det et selvmordsforsøk? Noen selvmord registreres som overdoser fordi man ikke vet om personen hadde en intensjon om selvmord.

Tallene som finnes, viser at selvmord er beregnet å være årsaken i 10–20% av dødsfallene blant personer med narkotikaavhengighet. Risikofaktorer som kjønn (å være mann), psykiske lidelser, tidligere selvmordsforsøk og sosial isolasjon virker å gjelde ved selvmord gjennom overdose. Å ha opplevd traumatiske hendelser er av betydning.

Hvem kan hjelpe?

Å få hjelp til å ta kontroll over rusmisbruk er et viktig tiltak for å forebygge selvmord blant svært mange mennesker. Det finnes både medikamentelle, psykologiske og digitale tiltak og behandlinger som kan være til hjelp for å skape motivasjon for, og jobbe for, redusert rusforbruk. Forebygging av overdoser er en nasjonal satsing som bidrar til å redde liv.

→ Les mer i Helsedirektoratets nasjonale overdosestrategi 2019–2022.

Ruskonsulenter

Alle kommuner har ruskonsulenter som kan bistå med å etablere et sosialt nettverk, eventuelt i samarbeid med frivillige organisasjoner. Profesjonelle hjelpere, som kommunale helsetjenester eller fastleger, kan bistå med å finne den hjelpen som trengs for å få bedre kontroll over rusproblemet.

Fastleger

Å kontrollere alkoholforbruket er en problemstilling fastlegen har hørt om mange ganger, og som de er kjent med å tilby bistand med. Kanskje vil fastlegen bruke et kartleggingsskjema for alkoholbruk. Fastlegen kan hjelpe til med å vurdere situasjonen og finne måter å håndtere den på. Fastlegen kan også henvise til andre hjelpeinstanser ved behov.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten tilbyr spesialisert behandling til mennesker med rus- og avhengighetsproblematikk. Det kan være polikliniske, motiverende samtaler for å ta kontroll over misbruk, eller innleggelse på institusjon i kortere eller lengre perioder, avhengig av rusens omfang og alvorlighet.

I perioder hvor personer er i spesielt stor risiko for å ta livet sitt, skal hjelpen som hovedregel tilbys innenfor rammene av psykisk helsevern (PHV). Er personen under 18 år, skal spesialisert hjelp tilbys innen barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)

Tverrfaglig spesialisert behandling gir et helhetlig tilbud av spesialisthelsetjeneste til sine pasienter. TSB omfatter utredning og behandling for rus-/avhengighetslidelse, og samtidig behandling av psykiske og somatiske lidelser hos pasienten.

Et særpreg ved TSB er at både fastleger og sosialtjenesten/NAV har likeverdig henvisningsrett. I tillegg kan leger innen fengselshelsetjenesten henvise, samt leger og psykologer i den øvrige spesialisthelsetjenesten.

Alternative mestringsstrategier

Det er viktig å kartlegge rusens funksjon før det avklares hvilke tiltak som iverksettes. Man må se helhetlig på livet til personen det gjelder. Både psykologiske og sosiale forhold (bolig, økonomi, utenforskap), somatisk helse og tannhelse må tas med i betraktningen.

Å håndtere vanskelige følelser og problemer med rus kan hindre en i å finne eller benytte seg av andre, mer hensiktsmessige måter å håndtere utfordringer på.

Hjelp til å finne tilbake til eller utvikle gode strategier for å møte livet på uten å bruke rusmidler er derfor svært viktig, også for å forebygge selvmord. Her vil samtaleterapi og oppfølging ved krevende perioder av livet kunne være til god hjelp for mange.

Råd til hjelperen

Å hjelpe personer som strever med selvmordstanker eller rusmisbruk kan være krevende, men er både viktig og meningsfullt arbeid. Mange har sammensatte vansker og trenger hjelp over lengre perioder av mange ulike instanser. Andre kan lettere gjøre seg nytte av få tiltak som har rask effekt.

Det er viktig at hjelpere kjenner til sammenhengen mellom rusmisbruk og selvmordsatferd på gruppenivå. På bakgrunn av denne kunnskapen må du spørre den enkelte pasient/bruker om selvmordstanker – uavhengig av om vedkommende søker hjelp for et rusproblem eller for selvmordsatferd.

Mennesker utvikler selvmordstanker og selvmordsatferd av ulike årsaker. Derfor er det viktig at helsepersonell sammen med pasienten får en forståelse for hva som er viktig å gripe an for den enkelte. Det kan være brudd i en relasjon, tap, alvorlige psykiske symptomer, vansker med NAV, usikkerhet med manglende bolig, eller traumer. Det sentrale for mange handler om å få hjelp til å få en følelse av kontroll og mestring av livet.

Selvmordsforebyggende arbeid med personer med problematisk rusbruk handler ofte om å forebygge ytterligere prognosetap, som tap av familie, jobb, sosialt nettverk og økonomi. Følg opp med tiltak innen ulike områder hvor personen strever, og knytt på kompetent hjelp. Hjelper kan for eksempel bistå i samtaler på NAV og få til et samarbeid med pårørende. Begge deler kan være uvurderlig for å redusere selvmordsatferd. For andre trengs utredning og behandling for psykiske lidelser og mer konkrete former for hjelp til å redusere et skadelig rusmisbruk.

Kriseplaner og individuell plan anbefales som verktøy for å gi pasienter forutsigbarhet og oversikt over hjelpere og ulike tiltak. Gjør deg kjent med hva slags hjelp som finnes der du jobber. Både digitale og fysiske ressurser kan være nyttige.

Uansett hva personen strever med og uavhengig av hva som har forårsaket vanskene, må hjelpen skreddersys til den enkelte og foregå innenfor en ramme av tillit og trygghet.

Relaterte vansker:

Rusmisbruk og kriminalitet

Illegalt rusmisbruk er ofte knyttet til kriminalitet og gjentatte opphold i fengsel. Menn er overrepresentert, med langt flere anmeldelser for rusrelatert kriminalitet enn kvinner. Det viktige er å ikke gi opp denne gruppen, og å motivere dem til å ta imot hjelp. Hjelpeapparatet bør tilpasse tjenesten etter behovet til den som trenger hjelpen.

Økt selvmordsrisiko ved fengsling

Det er økt risiko for selvmord i forbindelse med fengsling, spesielt første dag etter soningsstart og første dag etter løslatelse. Årsaker kan være at innsatte statistisk sett både har større rus-, psykiske- og sosioøkonomiske problemer enn andre. Alle disse faktorene er kjente risikofaktorer for selvmordsatferd.

Fokus og innsats ved overganger er derfor spesielt viktig. Hjelpen må knyttes sammen og gi forutsigbare tilbud som er mulige for den enkelte å benytte seg av. Fengslene har fengselshelsetjenester, og mange har også rusmestringsenheter. Innsatte i fengslene har på lik linje med andre rett på nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten når kriteriene for dette er oppfylt.

Spillavhengighet

Spillavhengighet kan bli en psykisk lidelse som det trengs behandling for, i likhet med andre former for avhengighet. Spillavhengighet kan være forårsaket av psykiske vansker, og kan medføre ytterligere problemer som totalt sett kan øke risikoen for selvmord. Når personen har brukt mye tid på spill, kan det ha gått ut over nære relasjoner, i verste fall at samboer eller ektefelle har gått fra den spillavhengige. Andre sosiale støttefunksjoner, som nettverk, kan også ha blitt begrenset, og sårbarheten kan øke.

Det finnes hjelp og behandling for både spillavhengighet og de underliggende vanskene. Ved alvorlige tilstander har man rett til hjelp i spesialisthelsetjenesten, men mange kan også ha nytte av andre, lokale eller digitale tiltak for å begrense omfanget og de negative konsekvensene spillingen har fått.

Mennesker med spilleproblematikk har behov for hjelpere som spør direkte om økonomi, gjeld, betalingsevne og andre konsekvenser spillingen har fått. Det er viktig å spørre konkret om selvmordstanker og tidligere selvmordsforsøk for å kunne gi riktig type hjelp dersom det er økt selvmordsrisiko.

Ikke alle spilleavhengige er i selvmordsfare. Grunnet økt risiko og sammenheng med psykisk lidelse og sosioøkonomiske utfordringer, er det likevel anbefalt å kartlegge selvmordsrisiko når mennesker søker hjelp for spilleproblematikk. I tillegg bør det tilbys bistand og praktisk hjelp til å håndtere utfordringene spillingen har skapt.

→ Ressurs fra NAV: Økonomi- og gjeldsrådgivning, spille- eller gamblingproblem

Gjeld

Gjeldsbelastning er tabubelagt og et tema mange vegrer seg for å ta opp, både privat og i behandlingsrelasjoner. Det er nært knyttet til verdighet og opplevelsen av å klare seg selv. Når noen opplever ikke å ha kontroll over egen økonomi, kan det føles som at man ikke får til noe andre mestrer. Gjeldsbelastning og økonomisk bekymring er livsviktige temaer å fange opp og tilby effektiv hjelp til, for å unngå økt risiko for selvmordsatferd.

Når personer har økonomiproblemer, kan det være nyttig med bistand til å koble på hjelp. Dersom lege eller andre behandlere oppdager at pasienter ikke betaler egenandeler eller ikke har oversikt over egen økonomi, må man avklare hvorfor det er slik og hva som trengs for å endre situasjonen. Dersom personen ikke får kontakt med NAV eller kreditorer selv, kan den beste hjelpen være å bistå med dette, da økonomiske problemer for de fleste overskygger andre løsningsstrategier og tenkning.

Referanser:

• Fakta om rusmidler (Oslo universitetssykehus)
• Å mestre rus (Oslo universitetssykehus)
• Håndbok i overdoseforebyggende samtaler (PDF) (KORUS Øst og KORUS Oslo, 2023)
• Rossøw, I. (2018). Sammenhenger mellom alkoholbruk og suicidal atferd på individnivå: en oversikt (PDF), Suicidologi, 18(3).
• «– Psykologer må tørre å spørre om privatøkonomi» , Per Halvorsen, Psykologisk.no (02.08.21)
• Myhre, M.Ø., Astrup, H. & Walby, F.A. (2022). Selvmord med illegale rusmidler etter kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus, Tematisk rapport 2022, NSSF og UiO.
• Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Årsrapport 2018, NSSF og UiO
• Biong, S. (2013). Overdoser som selvmord: En fenomenologisk casestudie. Suicidologi, 18(3).